FYLLESYK

Det var en mer eller mindre jævlig søndag. Våkna alt for tidlig, fremdeles full. Etter å ha bekreftet at jeg lå i min egen seng, gått gjennom gårsdagen i detalj og sjekket utgående meldinger, ble ikke søndagen noe mindre jævlig. Jeg bestemte meg for å ta et mentalt selvmord og stå opp.

De 2 meterne til badet var evig lange og jeg fikk konstantert at ja, jeg var full. Noe synet av meg selv i speilet også bekreftet. Blåmerkene på beina vitnet om at jeg kanskje ikke hadde alle detaljene fra gårsdagen inntakt allikevel. Hadde sikkert tryna på vei hjem. Ja. Det måtte være det. Synes å huske at jeg ikke hadde med hodelykta og har derfor sikkert bomma på asfalten og tatt snarveien gjennom grøfta.

Etter å ha halvsovet på do en stund kom sulten som kasta på meg. Merkelig. Hadde sikkert glemt å spise nattmat. Ut på kjøkkenet og inn i kjøleskapet. Stod og stirra inn døra i 10 minutter og fant ut at jeg kanskje ikke var sulten allikevel. Det var da det skjedde...

I kjøleskapsdøra stod en imsdal-flaske med iskaldt vann. Supert! Akkurat det jeg trengte. Etter et par-tre gode slurker og svelg, i en ellers så nummen munn, gikk det opp for meg at det aldeles ikke var vann i flaska. Bare sånn for å bekrefte at jeg ikke tok feil, måtte jeg ta en slurk til. Nei. Ikke vann. Grønnsåpevann! Er det skjebnen som prøver å fortelle meg at jeg må skjerpe munnbruken? Hadde mine foreldre og besteforeldre endelig fått meg til å gjøre det de har mast om hele mitt liv? "Næmmen Elin, da! For en munnbruk! Gå og vask munnen din med såpevann!"

Som sagt, en mer eller mindre jævlig søndag.

NOTE TO SELF:

1. IKKE gå på byen uten å ta med hodelykta til hjemveien.
2. Husk ALLTID å sjekke innholdet i flaska før jeg drikker. Eventuelt; Grønnsåpa skal ALLTID settes under vasken etter bruk. 

DRØMMEMANNEN

Skulle bare ned en liten tur på treningssenteret. Har en parkeringsplass i byen, men smart som jeg er fant jeg ut at det var kortere å gå fra parkeringshuset til treningssenteret. Ingen vits å slite seg ut før treningsøkta med å gå 400m først. Det skulle vise seg å bli en pinlig affære.

Da jeg skulle parkere, fremdeles med en instilling om å ikke slite meg ut, bestemte jeg meg for å bare putte visaen i bommen i stedet for å trekke lapp. Planen var selvsagt å parkere nærmest mulig døra til treningssenteret, spinne litt, for så å slenge meg rett i bilen etterpå. Ingen vits å løpe halve parkeringshuset rundt for å finne betalingsautomaten. Så langt, så vel.

Etter spinninga droppa jeg alt som heter personlig hygiene og ville bare fortest mulig hjem på sofaen.
Genialt at jeg hadde parkert så nærme døra, tenkte jeg.
Inn i bilen, tente opp en rullings, bilen i revers og rett ut. Kom til bommen og stappet inn visakortet. Jævlig lang tid det tok da, tenkte jeg.
"BLINK BLINK declined." Faen.

Med hodet halvveis ut av vinduet og sneipen i kjeften fikk jeg se at det stod en bil bak. Kjapp tankerekke: Bom foran, bil bak, hva faen gjør jeg nå?? Tenke, tenke, tenke, pling! Nettbank.

Jeg følte jeg måtte si noe til mannen i bilen bak. Jeg gikk bort og beklaget så veldig, men spurte om han kunne vente et par minutter til jeg hadde fått overført noen penger til visaen. "Det er ikke lov å røyke i parkeringshuset," svarte den svært attraktive mannen høflig. Faen. I det samme gikk det også opp for meg at jeg så ut som et vrak. Svett og jævlig, håret til alle kanter, smelta øyensminke og et par frekke joggebukser stappet opp i høye, svarte støvletter med stilletthæl. Det var for sent å snu. Jeg stumpa røyken og smatt inn i bilen i det jeg hørte ham rope etter meg at det ikke var noe problem, han hadde god tid! Hvor er det svarte hullet i bakken!?

Takk Gud for nettbank på mobilen.

NOTE TO SELF:

1. ALDRI bruk visakort i parkeringshus uten å sjekke saldo først.
2. Pass ALLTID på å ha den personlige hygienen i orden, for plutselig står drømmemannen foran meg.